Vedlikeholdsplikt i borettslag

Et borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig laget. Borettslaget er eier av hele eiendommen, men andelseieren har en total og eksklusiv bruksrett til en bestemt bolig. Det gjør at det er nødvendig å trekke grenser for hvem som har ansvaret for vedlikehold, reparasjoner og utskiftninger for den enkelte del av borettslagets bygninger. Dette hører sammen med retten til å bestemme over bruken. I prinsippet har borettslaget full bestemmelsesrett over de enkelte deler av bygningen, men hver andelseier har en frihet til å styre med sin bolig - innvendig. 

Den klare hovedregelen er at den enkelte andelseier skal holde boligen i stand og selv stå for vedlikehold, reparasjoner og utskiftninger innvendig. Samtidig er dette bare et utgangspunkt siden de enkelte bygningsdeler – som rør, ledninger og ventilasjon – har gjerne en noe annen grense enn midt i veggen. Grensen mellom hva som er boligen og fellesareal er ikke klar på samme måte som i et eierseksjonssameie. Grensen settes gjerne hvor det er naturlig å dra et skille mellom hva som kan sies å være felles og hva som hører til den enkelte andel – ved vurderingen her er det naturlig å se på hva som den enkelte andelseier selv har kontroll på og dermed lettest kan håndtere. 

Borettslagsloven §§ 5-12 og 5-17 har regler om grensen, men dette kan endres i borettslagets vedtekter. Vedtekter sier gjerne noe slikt som dette om andelseiers ansvar: 

(1)  Den enkelte andelseier skal holde boligen, og andre rom og annet som hører boligen til, i forsvarlig stand og vedlikeholde slikt som vinduer, rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring / inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive vannklosett, varmtvannsbereder og vask, apparater og innvendige flater. Våtrom må brukes og vedlikeholdes slik at lekkasjer unngås.

(2) Vedlikeholdet omfatter også nødvendige reparasjoner og utskiftning av slikt som rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring / inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive slike som vannklosett, varmtvannsbereder og vasker, apparater, tapet, gulvbelegg, vegg-, gulv- og himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører med karmer. 

Om borettslagets vedlikeholdsplikt sies gjerne noe slikt: 

 (1)  Borettslaget skal holde bygninger og eiendommen for øvrig i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på andelseierne. Skade på bolig eller inventar som tilhører laget, skal laget utbedre dersom skaden følger av mislighold fra en annen andelseier. 

(2) Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, skal borettslaget holde ved like. Borettslaget har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom boligen dersom det ikke er til vesentlig ulempe for andelseieren. 

(3) Borettslagets vedlikeholdsplikt omfatter også utskiftning av vinduer, herunder nødvendig utskiftning av termoruter, og ytterdører til boligen eller utskiftning av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, sluk, samt rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.

Borettslagslovens § 5-17 første ledd sier også det som er sentralt for borettslagets vedlikeholdsplikt: Laget skal halde bygningar og eigedommen elles i forsvarleg stand så langt plikta ikkje ligg på andelseigarane. Denne grunnleggende regelen kan nok ikke fravikes i vedtektene, selv om det er noe uklart hvor lagt vedtektene kan gå ved å legge ansvar for vedlikehold over på den enkelte andelseier. 

Borettslaget har dermed ansvar for det aller meste, med mindre det er innvendig i den enkeltes bolig. I praksis kan det ofte være vanskelig å si hvem som har ansvaret for hva – vedtektene nevner kanskje vannrør, men hva med gassrør? Hva med vannbåren varme? Ofte styrer borettslaget etter et sett med standardvedtekter som ikke er tilpasset den faktiske bygningsmassen. Det kan være lett å vedta nye installasjoner i borettslaget, men samtidig like lett å glemme hvem som skal ha ansvaret for dette. Litt av samme problemet dukker opp dersom en andelseier har fått lov til å bygge ut på en eller annen måte – da er det viktig å avtale hvem som har vedlikeholdsansvaret og vurdere å øke vedkommendes felleskostnader. 

For å ivareta denne vedlikeholdsplikten bør borettslagets forvalte etter langsiktige vedlikeholdsplaner, der fremtidig vedlikeholdsbehov gjennomgås og kartlegges. Det er viktig å ha kontroll på bygningsmassen og ha midler til å kunne håndtere fremtidige kostnader. En ting er for å sørge for at innkrevingen av felleskostnader er på et slikt nivå at vedlikeholdskostnadene dekkes inn, en annen ting er at manglende vedlikehold kan medføre skade på det som er andelseierens ansvar. Lekker det gjennom taket og loftsleiligheten under skades er det uansett borettslaget som skal dekke kostnadene dersom skaden kunne vært unngått ved vedlikehold fra borettslagets side. 

Etter borettslagsloven § 5-18 kan en andelseier kreve erstatning fra borettslaget for tap som følge av at borettslaget ikke oppfyller vedlikeholdsplikten etter § 5-17. Skades andelseiers bad som følge av manglende vedlikehold av dreneringen er dette også borettslagets ansvar. 

Dersom borettslagets styre og generalforsamling sørger for godt vedlikehold og har et bevisst forhold til ansvaret som en har skal dette gå greit, men et underfinansiert borettslag der styret ikke er bevisst ansvaret som borettslaget har kan by på betydelige utfordringer i praksis. Som alltid er den beste strategien å være føre var – ta gjerne kontakt for en gjennomgang før det går galt. 

Ta kontakt med Bjørnar Håland - t: 907 56 721 eller e: bh@skaundvokat.no 

 

Arbeidsulykke på jobb – har du krav på erstatning?  

Arbeidsulykke

Har du blitt utsatt for en ulykke på jobb, kan du ha krav erstatning. En yrkesskade etter loven er en plutselig eller uventet ytre hendelse, eventuelt en tidsbegrenset belastning som er usedvanlig i forhold til det normale i arbeidet.  

En skade som klart faller innenfor lovens vilkår, er eksempelvis at man sklir på vått gult og brekker armen. Men Høyesterett har også fastslått at tilfeller hvor en arbeidstaker, på grunn av vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner, utsettes for ekstraordinær belastning og skader seg, er omfattet av vilkårene. I dommen ble arbeidstakeren utsatt for en arbeidsulykke idet han vred seg unna for å unngå å bli truffet av en stålbjelke han uriktig trodde ville treffe ham. Grunnet den plutselige bevegelsen og arbeidsstillingen pådro han seg en skade i kneet. 

I tillegg må skaden ha oppstått i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Enkelte arbeidsgiver har imidlertid utvidet dekning av forsikringen til også å gjelde reise til og fra arbeid.  

Har du blitt utsatt for en skade på jobb, er det viktig å melde hendelsen til både NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidsgiver har plikt til å melde hendelsen til NAV, men dersom arbeidsgiver unnlater å gjøre det, kan arbeidstakeren melde det selv.  

 

Hva har du krav på i erstatning? 

Dersom du får et inntektstap som følge av yrkesskade, har du krav på å få dekket dette av arbeidsgivers forsikringsselskap. I tillegg har du krav på å få dekket alle rimelige og nødvendige utgifter som følge av yrkesskaden, som i utgangspunktet dekkes via HELFO.  

Hvis du blir påført varig medisinsk invaliditet på minst 15% har du rett på menerstatning. Menerstatning har du krav på både fra forsikringsselskapet og NAV. Enkelte arbeidsgiver har tegnet utvidet dekning av forsikringen slik at man kan ha rett på menerstatning fra 1 % varig medisinsk invaliditet.  

Du har i tillegg rett på å få dekket nødvendig og rimelige utgifter til advokat. Det innebærer at dersom du ønsker advokatbistand i forbindelse med erstatningskrav mot forsikringsselskapet vil du som hovedregel få dekket dine advokatutgifter. Det påpekes at advokatbistand ovenfor NAV ikke dekkes av forsikringsselskapet.  

Ta kontakt for spørsmål 

Er du usikker på om du har krav ovenfor arbeidsgivers forsikringsselskap eller NAV, eller du ønsker bistand i en allerede meldt skade – ta kontakt med advokat Siri Bergem.  

Telefon: +47 971  873 16 / E-post: sb@skaunadvokat.no.  

Muntlig oppsigelse – klient tilkjent kr 750 000,-

Arbeid - 3.jpg

Muntlig oppsigelse – klient tilkjent kr 750 000,-

Ved oppsigelse eller avskjed fra arbeidsgiversiden, skal denne leveres skriftlig til arbeidstaker personlig, eller sendes i rekommandert brev. Oppsigelsen eller avskjeden trer i kraft når den er kommet frem til arbeidstakeren.

Videre må oppsigelsen eller avskjeden oppfylle minimumsvilkårene i arbeidsmiljøloven § 15-4. Arbeidstaker skal gi en skriftlig orientering til arbeidstaker om:

·       Adgangen til å kreve forhandlinger og reise søksmål

·       Hvilke frister som gjelder for forhandlinger og søksmål

·       Hvem et eventuelt søksmål skal rettes mot

·       Retten til å fortsette i stillingen mens forhandlinger eller søksmål pågår

Hvis oppsigelsen er begrunnet med behov for nedbemanning eller andre forhold i virksomheten, skal det i tillegg opplyses om fortrinnsrett til ny ansettelse.

Ved manglende skriftlig oppsigelse eller avskjed, vil en av konsekvensene blant annet være at det ikke foreligger noen søksmålsfrist, jf. tvisteloven § 17-4 (3).

Videre vil arbeidstaker kunne kreve å stå i stilling og/eller kreve erstatning.

Nylig bistod advokat Valon Krasniqi en arbeidstaker, som ikke hadde fått skriftlig oppsigelse ved opphør av arbeidsforholdet i 2016. Da partene ikke lykkes i å oppnå en minnelig løsning, ble det på vegne av arbeidstaker sendt stevning til domstolen.

Til tross for at det gikk mer enn 2 år mellom opphøret av selve arbeidsforholdet og stevningen, ble saken ikke avvist ettersom arbeidsgiver ikke hadde fulgt formkravene i arbeidsmiljøloven.

Arbeidstaker fikk medhold for samtlige påstander. Arbeidsgiver ble dømt til å betale et samlet erstatningskrav på kr 750 000,-. Dette inkluderte både tapt arbeidsinntekt, tapt fremtidig arbeidsinntekt og oppreisning. I tillegg ble arbeidsgiver dømt til å betale sakskostnader.

Har du blitt sagt opp eller avskjediget?

Lovgiver har i arbeidsmiljøloven regulert et sterkt oppsigelses- og avskjedsvern for arbeidstaker. Har du blitt sagt opp eller avskjediget, bør du kontakte Skaun Advokatfirma. Våre advokater har spisset kompetanse og lang erfaring med arbeidsrett. Vi hjelper deg med ditt krav.

Ved oppsigelse eller avskjed kan du ha krav på fri rettshjelp. Alternativt vil vi alltid søke å få dekt nødvendige kostnader til juridisk bistand av arbeidsgiver.

Har du spørsmål eller ønsker bistand i en arbeidsrettssak?

Kontakt advokat Valon Krasniqi for vurdering av din sak.

Telefon: +47 988 57 218 / E-post: vk@skaunadvokat.no.

 

Dyrehold i borettslag

Hund og katt

Dyrehold i borettslag

Enhver andelseier i et borettslag må forholde seg til borettslagslovens regler, borettslagets vedtekter og ordensregler samt styrets håndtering av dette, så lenge denne håndteringen er innenfor det som følger av regelverket. Det er ikke opp til den enkelte andelseier å selv bestemme hvordan en skal utøve rettigheter og plikter i borettslaget. 

Det er slik det er å bo i et boligselskap – det er nødvendig å ta hensyn til hverandre. 

Borettslagsloven § 5-1 sier at hver andel gir enerett ”til å bruke ein bustad i laget og rett til å nytta fellesareal til det dei er tenkte eller vanleg brukte til, og til anna som er i samsvar med tida og tilhøva”.

I lovens § 5-11 sies det i første ledd at”Andelseieren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis være til skade eller ulempe for andre andelseigarar”. I fjerde ledd heter det at styret kan fastsette vanlege ordensreglar for eigedommen. Sjølv om det er vedteke forbod mot dyrehald, kan brukaren av bustaden halde dyr dersom gode grunnar talar for det, og dyrehaldet ikkje er til ulempe for dei andre brukarane av eigedommen. 

I mange borettslag er det gitt regler som regulerer husdyrhold. Det er ikke anledning til å gi strengere regler enn det som følger av loven, men det er mulig å stille enkelte vilkår. 

Typiske grunner for å likevel få tillatelse er at det er psykososiale årsaker til at hundehold er svært viktig for beboer. På den annen side – det kan være flere grunner til at dyrehold ikke bør tillates, slikt som allergi hos andre beboere. Det blir her en konkret vurdering som må foretas av styret. 

Etter rettspraksis har det ikke noen betydning for denne vurderingen om det er søkt før eller etter innflytting i borettslaget og heller ingen betydning at man søker etter at hunden er anskaffet, men det å ikke søke er et pliktbrudd ovenfor borettslaget. 

Dyrehold som kun foregår innendørs, slik som hamster, marsvin og slikt omfattes uansett ikke av forbudet, med mindre dette likevel sjenerer naboer, f. eks. gjennom lukt. 


Tillatelse til dyrehold

Dersom styret kommer til at det skal gis tillatelse til dyrehold er det viktig å løse dette på en måte som sørger for dokumentasjon og at det løses slik at fellesskapets interesser ivaretas. Tillatelse til dyr gis i så fall for hvert dyr, noe som bør presiseres, og det er ikke gitt at tillatelsen skal være varig. Det bør også settes noen regler for hvordan dyreholdet skal være og hvordan det skal tilrettelegges for at hensynet til den andre beboerne ivaretas. 

Det beste er å skrive en avtale, slik at dette blir tydeliggjort. 


Brudd på reglene

Dersom en andelseier til tross for at det er forbud mot dyrehold i et borettslag anskaffer seg et søknadspliktig dyr bør styret ta tak i dette på egenhånd. Styret bør da oppfordre til at det sendes en søknad, slik at den videre prosessen blir rett – kravene til saksbehandling videre blir den samme som der søknad hadde blitt sendt til å begynne med. 

 Dersom det er anskaffet dyr uten tillatelse på forhånd, og styret ikke innvilger tillatelsen, må vedkommende pålegges å kvitte seg med dyret. Dette må gjøres skriftlig og det er greit å opplyse om at vedkommende kan pålegges å selge andelen dersom pålegget ikke etterkommes innen en viss frist som borettslaget setter. Fristen bør være rimelig. 

Dersom pålegget ikke etterkommes til tross for advarsler er det grunnlag for tvangssalg av andelen. 

 

Eierseksjonssameier

Reglene for dyrehold er de samme i eierseksjonssameier, men praksis viser at det der er lite saker som omhandler konflikter om dyrehold. Rettslig er det lite forskjell, men i praksis er det kanskje en annen tradisjon for at de enkelte beboere i sameier gis mer frihet og de respektive styrer i mye mindre grad involverer seg i de enkeltes forhold. 


Er det behov for regler om dyrehold?

Det blir opp til det enkelte boligselskap å vurdere hvilket behov som er, men det er lurt at styret har kontroll på hvilke dyr som bor i de ulike boligene. Det kan også være ønskelig å skille mellom katte- og dyrehold: De ulike dyrene har ulike utfordringer. Mange synes det er hyggelig med hund, men ikke så ok at katter gjør fra seg i sandkasser.


Ta kontakt ved spørsmål

Dersom det er spørsmål til dette eller ønske om bistand - ta kontakt med advokat Bjørnar Håland: t: 907 56 721 eller e: bh@skaunadvokat.no

ANSETTELSE OG INNLEIE FRA BEMANNINGSBYRÅ – LOVENDRINGER

Stortinget vedtok juni 2018 endringer i arbeidsmiljølovens regler om fast- og midlertidig ansettelse, samt innleie fra bemanningsbyrå. Endringene som har skjerpet kravet til fast ansettelse og utvidet adgangen for arbeidstakere til å kreve fast ansettelse, har hatt virkning fra 01.01.2019.

Utgangspunktet i et arbeidsforhold er at arbeidstaker skal ansettes fast. Før lovendringen, fremgikk det ikke klart hva som skulle defineres som fast ansettelse. Begrepet er nå definert som løpende og tidsubegrenset, samt at lovens regler om opphør av arbeidsforholdet gjelder.

I tillegg er det innført et krav om at arbeidstakere skal sikres forutsigbarhet i form av et reelt stillingsinnhold, herunder sikre arbeidstakeren forutsigbarhet for arbeid og lønnsinntekt. Arbeidsgivers forpliktelse kan oppfylles ved å angi en stillingsbrøk/-prosent, eller ved å angi antall dager som skal arbeides pr uke, alternativt hvilke dager det skal arbeides.

Videre kan arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt i 3 år, kreve fast ansettelse. Lovendringen innebærer en noe utvidet adgang for arbeidstakere til å kreve fast ansettelse.

Før lovendringen kunne bemanningsbyråer tilby fast ansettelse uten garantilønn. Den ansatte mottok i slike tilfeller ikke lønn, hvis vedkommende ikke var i noe oppdrag for bemanningsbyrået. De nye kravene knyttet til fast ansettelse, vil derimot ikke muliggjøre en slik kontraktsform lengre.

Adgangen til midlertidig ansettelse i bemanningsbyråer vil fortsatt bero på om vilkårene for dette er oppfylt.

Hvis du som arbeidsgiver eller arbeidstaker har spørsmål i forbindelse med ansettelsesforhold, ta kontakt med en av våre advokater.

Advokat Valon Krasniqi - 988 57 218 - vk@skaunadvokat.no

Frokostseminar om sykefravær

Torsdag 6. desember ble det i samarbeid med E2 Helse avholdt frokostseminar om sykefravær. Partner og advokat Siri Bergem snakket om plikter og rettigheter for arbeidsgivere og arbeidstakere under sykefraværet, hvilke spørsmål man kan stille den sykemeldte og oppsigelsesvernet ved sykdom.

Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven oppstiller en rekke plikter og rettigheter for både arbeidsgiver og arbeidstaker under sykefraværet. Eksempler på arbeidsgivers plikter er kravet til å utarbeide oppfølgingsplan og avholde dialogmøter, samt plikt til å tilrettelegge for den sykemeldte. Arbeidstaker plikter eksempelvis å medvirke i oppfølgingsplan og dialogmøte, samt oppgi opplysninger om arbeids- og funksjonsevnen i forbindelse med tilrettelegging.  

Hvis du som arbeidsgiver eller arbeidstaker har spørsmål i forbindelse med sykefravær, ta kontakt med en av våre advokater.

Advokat Siri Bergem – 971 873 16 – sb@skaunadvokat.no

Ny arvelov på trappene – må du endre testamentet ditt?

I sommer ble det lagt frem forslag til ny arvelov. Forslaget er per dags dato ikke vedtatt av Stortinget.

I all hovedsak videreføres gjeldende arveregler, om slektens arverett, den gjenlevende ektefelles og samboeres arverett, og reglene om livsarvingers rett til pliktdelsarv.

En av endringene, som kan få stor betydning for allerede skrevne testamenter, er størrelsen på pliktdelsarven. Etter dagens regelverk er pliktdelsarven til livsarvinger to tredjedeler av formuen til den avdøde, begrenset oppad til én millioner kroner per barn.

I ny arvelov foreslås at pliktdelen økes fra én million kroner til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Folketrygdens grunnbeløp er per 1. mai 2018 kr 96 888,-. 25 ganger grunnbeløpet vil derfor gi en pliktdelsarv, per barn, tilsvarende kr 2 422 200,- beregnet etter dagens grunnbeløp i folketrygden.

Dette betyr at i eksisterende testament, hvor pliktdelsarven er begrenset til én millioner kroner, vil testasjonen anses som ugyldig.

Det er foreslått at det skal gå ett år fra den nye arveloven trår i kraft før pliktdelsreglene i den nye loven får anvendelse. Dette for å gi arvelater mulighet til å tilpasse testament til den nye lovens pliktdelsregler.

Dersom du er usikker på om du må endre testamentet ditt, kan du ta kontakt med en av våre advokater.

Advokat Siri Bergem - 971 873 16 – sb@skaunadvokat.no

Nedbemanning og oppsigelse

Avhengig av konkurransesituasjonen og den økonomiske hverdagen, vil nedbemanning og oppsigelser være et virkemiddel for å kutte kostnader og sikre videre drift i selskapet.

For at arbeidstaker skal kunne sies opp må det foreligge «saklig grunn», jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Av rettspraksis fremgår at terskelen for oppsigelse er høy.

Ved oppsigelse grunnet nedbemanning stilles det i tillegg krav til arbeidsgivers utvelgelseskrets og utvelgelse av arbeidstakere. Flere momenter gjør seg gjeldende i denne saklighetsvurderingen. Blant annet skal hele virksomheten vurderes, ikke kun en avdeling eller grupper av arbeidstakere.

Ansiennitet, formell- og faktisk kompetanse står sentralt i utvelgelsen av arbeidstakere.

Virksomhetens behov for nedbemanning må anses som større, enn de ulemper oppsigelsen påfører hver enkelt arbeidstaker.

Et av arbeidsgivers sentrale plikter ved oppsigelse grunnet nedbemanning, er informasjon og dokumentering til de ansatte av de vurderingene som ligger til grunn for oppsigelsen. Arbeidsgiver kan gi generell informasjon til arbeidstakerne og tillitsvalgte i fellesmøter, men skal også kalle inn hver enkelt arbeidstaker til drøftelsemøte i godt tid før beslutning om oppsigelse fattes. Arbeidstaker har krav på å stille med rådgiver, for eksempel en advokat, og det skal opplyses om dette i den skriftlige innkallingen til drøftelsemøtet.

Skaun Advokatfirma bistår i både drøftelse- og forhandlingsmøter ved oppsigelse grunnet nedbemanning. Vår erfaring er at partene ofte inngår sluttavtaler ved nedbemanning. Avtalen kan ha varierende innhold, herunder omhandle rent økonomisk oppgjør, at arbeidsgiver hjelper til med å finne nytt inntektsgivende arbeid for arbeidstaker, eller en kombinasjon.

Vurderingen av nedbemanninger og oppsigelser kan være komplisert, og det kan lønne seg med juridisk bistand underveis og etter prosessen.

Vi bistår arbeidsgivere og arbeidstakere over hele landet, både i forhandlinger og ved tvisteløsning.

Advokat Valon Krasniqi - 988 57 218 - vk@skaunadvokat.no

Oppgjørsoppdrag

Hvis kjøper og selger har funnet hverandre, utenom tradisjonell markedsføring av eiendommen, er det viktig at avtalen formaliseres. Videre bør det søkes en profesjonell gjennomføring av selve oppgjøret.

Advokatfirmaet Skaun AS bistår med hele eller deler av oppgjøret, ved overdragelse av fast eiendom.

Det besørges utarbeidelse av nødvendige dokumenter, herunder kjøpekontrakt og skjøte, samt tinglysing og sletting av eventuelle tinglyste heftelser og servitutter.

Videre sørger vi for tett- og profesjonell dialog med partenes banker.

Advokat Valon Krasniqi - 988 57 218 - vk@skaunadvokat.no

Samboere - lovregulering og avtaler

Lovgiver har ikke fastsatt egne regler som regulerer forholdet mellom samboere ved samlivsbrudd, på samme måte som for ektefeller.

Samboeroppgjør kan være svært komplisert og utfallet kan komme som en overraskelse. Følgelig er det viktig at samboerne tar stilling til hvordan det økonomiske forholdet skal være både underveis, og ved opphør av samboerskap.

Utgangspunktet er at samboerne eier det som de selv har brakt inn i samboerskapet, samt det som den enkelte erverver underveis i samlivet. Det samme gjør seg gjeldende for arv eller gave. Samboerne kan følgelig råde faktisk og rettslig over sine eiendeler og øvrig formue.

Hvis det erverves eiendeler i felleskap, vil dette som et utgangspunkt være samboernes sameie. Følgelig vil denne delen av formuesforholdet reguleres av sameieloven.

Videre er utgangspunktet at hver av partene har ansvaret for sin egen gjeld, uavhengig av om gjelden ble stiftet før eller under samlivet. Ved felles opptak av lån, vil samboerne som et utgangspunkt være solidarisk ansvarlig for gjelden. Det betyr at kreditor, som oftest banken, kan velge hvem som må dekke forfalt gjeld.

En samboeravtale vil kunne definerer hvem som eier hva, hvordan eiendeler og utgifter/gjeld skal fordeles underveis- og ved opphør av samboerforholdet.

Vi bistår med opprettelse av samboeravtaler, hvor samboernes ønsker og interesser blir ivaretatt på en best mulig måte.  

Advokat Valon Krasniqi - 988 57 218 - vk@skaunadvokat.no

Oppsigelse - arbeidstakers rett til å stå i stillingen

Retten til å fortsette i stillingen gjelder for alle arbeidstakere, også for daglig leder.

Rettigheten forutsetter at arbeidstaker reiser søksmål innen frister fastsatt i arbeidsmiljøloven, etter at oppsigelse er mottatt.

Retten til å fortsette i stillingen gjelder som et utgangspunkt ikke for arbeidstakere som har fått avskjed, prøvetidsansatte eller midlertidig ansatte.

Ved krav om å stå i stillingen består arbeidsforholdet som normalt, med de rettigheter og pliktet som medfølger stillingen.

Arbeidsgivers styringsrett vil som hovedregel ikke endres, selv om arbeidstaker krever å stå i stilling. Dette innebærer blant annet at arbeidsgiver kan frita arbeidstaker fra arbeidsplikt mot lønn. Arbeidstaker opprettholder derimot sin rettighet til å stå i stillingen, frem til endelig domsavgjørelse.

Alternativt kan arbeidstaker kreve å fratre eller ta annet arbeid. Følgelig vil arbeidstakers rett til å kreve å stå i stilling falle bort. Arbeidsgiver plikter da å utbetale skyldig lønn og feriepenger, med mindre annet avtales særskilt mellom partene.

Arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker ikke får stå i stilling, ved kjennelse fra domstolen. Vilkår for slik fratreden er at det er urimelig at arbeidstaker fortsetter i stillingen før det fastsettes endelig dom. I avgjørelsen vil det typisk vurderes om oppsigelsen skyldes virksomhetens forhold eller forhold hos arbeidstaker.

Våre medarbeidere bistår daglig klienter med arbeidsrettslige problemstillinger. Vi kan tilby utarbeidelse av arbeidsavtaler, i arbeidsrettslige tvister, og med rådgivning i omorganisering- og nedbemanningsprosesser.

Advokatfullmektig Valon Krasniqi - 988 57 218 - vk@skaunadvokat.no

 

Besøksvisum - returforutsetninger

I henhold til utlendingsloven § 10, 1. ledd kan det innvilges besøksvisum til Norge for utenlandske borgere, når vilkårene i litra a) til d) er oppfylt.

Visum kan derimot nektes hvis innvandringsregulerende hensyn taler mot at dette gis, eller det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utenlandske borgere adgang til Norge, eller opphold i medhold av andre bestemmelser i loven.

Hva som menes med «innvandringsregulerende hensyn», er ikke presisert i loven. Som et moment i denne vurderingen skal UDI vurdere deres generelle erfaring med visumsøkere som tilhører befolkningsgrupper, eller som kommer fra bestemte områder.

Sentralt i vurderingen står de generelle og de individuelle returforutsetningene. UDI skal vurdere visumsøkeres returforutsetning, ut ifra søkerens behov for å komme til Norge og reisens formål.

Avslutningsvis kan det vektlegges om søkerne tilhører en nasjonalitet, som UDI av erfaring vet at ikke vil forlate Norge etter at de har ankommet med besøksvisum.

Det er at krav at de generelle erfaringene må konkretiseres i hvert enkelt vedtak, og at de ikke kan anvendes som begrunnelse for avslag uten at de individuelle forholdene faktisk er vurdert. Vår erfaring viser at UDI i de fleste tilfeller omgjør sine vedtak, grunnet en manglende konkret helhetsvurdering av de faktiske forholdene.

Avslag på søknad om besøksvisum kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Ved omgjøring kan kostnader til juridisk bistand dekkes av det offentlige.

Advokatfirmaet Skaun AS har god erfaring med bistand i besøksvisumssaker. Vi bistår klienter over hele landet.

Advokatfullmektig Valon Krasniqi - 988 57 218 - vk@skaunadvokat.no

 

                                                                                                                                                 

Oppstart av virksomhet

Advokatfirmaet Skaun AS har fra april 2018 startet opp i Sandefjord.

Vi er er et dynamisk advokatfirma som tilbyr rådgivning med høy faglig kvalitet, som samtidig er praktisk rettet og tilpasset klientens ønsker og behov.

Vår målsetning er på en effektiv måte å bidra til at våre klienter når sine mål, og oppnår gode løsninger.

Vi bistår private og offentlige, samt tilbyr bistand etter ordinær- og offetnlig salærsats (fri rettshjelp).

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale, slik at vi sammen kan finne best mulig løsning.

Velkommen til oss!