Når kan arbeidsgiver foreta lønnstrekk?

Arbeidsgiver kan foreta lønnstrekk ved ulike tilfeller, slik som regulert i arbeidsmiljøloven § 14-15.

Vi vil i denne artikkelen kort gjøre rede for når det kan foretas lønnstrekk hvor feilutbetalingen skyldes arbeidsgiver.

Tilbakebetalingskravet

I de tilfeller hvor arbeidstaker rent faktisk har mottatt mer lønn enn det partene har avtalt, blir spørsmålet om dette lovlig kan inndrives ved en ensidig disposisjon fra arbeidsgiver.

Adgangen til å kreve tilbakebetaling av lønn i tilfeller hvor dette skyldes arbeidsgiveren, reguleres av de ulovfestede reglene om tilbakesøkning av lønnen/ytelsen (condictio indebeti).

I denne vurderingen vil både hensynet til å bevare situasjonen uendret på tross av feilen, og behovet for å korrigere feilen stå sentralt.

Relevante momenter i rimelighetsvurderingen vil blant annet være om henholdsvis betaleren og/eller mottakeren var i aktsom god tro, fordringens art, graden av innrettelse og hvem som er skyld i at feilutbetalingen fant sted til den ble oppdaget.

Av forarbeidene er det fremhevet at arbeidsmiljøloven ikke utgjør et rettslig grunnlag for et tilbakesøkingskrav, men kun regulerer spørsmålet om inndriving av et allerede eksisterende tilbakesøkingskrav kan skjer i form av lønnstrekk.

Sivilombudsmannen

I sak 1999/2142 fastslo Sivilombudsmannen at regulering om lønnstrekk i arbeidsavtalen, gir faktisk grunnlag for lønnstrekket. Ifølge Sivilombudsmannen må slike avtaler om tilbakebetaling inngås etter at en feilutbetaling har skjedd, og etter at størrelsen på beløpet er kartlagt.

Ovennevnte ble i juni 2020 fastholdt av Sivilombudsmannen i sak 2020/417, hvor det også ble ytterligere presisert at det ikke foreligger grunnlag for lønnstrekk i de tilfeller hvor arbeidstaker har mottatt lønnen i god tro, eventuelt hvis utbetaling har funnet sted tilbake i tid.

Rettspraksis

Nylig ble det avsagt dom i Frostating lagmannsrett, hvor arbeidsgiver ikke fikk medhold i lønnstrekk grunnet for mye utbetalt diettgodtgjørelse. Standardklausulen i arbeidsavtalen om justering ved feil lønnsutbetaling ga ikke grunnlag for lønnstrekk, ettersom denne ikke i tilstrekkelig grad ivaretok arbeidstakerens behov for forutsigbarhet og kontroll.

Ta kontakt!

Oppsummeringsvis må det skilles mellom selve grunnlaget for lønnstrekket, samt tidspunktet for når dette rent faktisk kan skje. Vurderingen vil variere fra sak til sak, og kan i enkelte tilfeller være komplisert. Vi anbefaler derfor at partene tar kontakt med juridisk rådgiver, som kan bistå tidlige i fasen slik at det kan gis et bredere vurderingsgrunnlag for kravet og minimere risikoen for en negativ utvikling av arbeidsforholdet.

 Ta kontakt med advokat/partner Valon Krasniqi og telefon +47 988 57 218, eller e-post: vk@skaunadvokat.no